Avkok av urter

Onsdag 30.09.2019

Avkok av urter.

Røtter, bark, kvister og bær krever vanligvis kraftigere behandling enn blader og blomster. Avkok går ut på at du lar de aktuelle plantedelene få småkoke en stund i vann.Du kan bruke friske eller tørkede plantedeler, men de bør deles i mindre biter før du koker dem, hvis de er store. Avkok drikker du på samme måte som uttrekk.
I tradisjonell kinesisk medisin er avkok den viktigste måten å tilberede legeplanter på.

OPPSKRIFT:
– Ha urtene i en kjele, og hell på kaldt vann.
– La det hele småkoke i 20-30 minutter til væsken er blitt redusert til en tredel.
– Sil væsken over i en mugge. Ta på lokk og sett den på et kjølig sted.

STANDARD MENGDE OG DOSERING:
– 20 gr tørket eller 40 gr frisk urt eller urter.
– 7,5 dl kaldt vann som reduseres til 5 dl under koking.

Avkok av urter.

Drikk 3-4 doser (5 dl) hver dag.
Kan lagres kjølig og under lokk i en mugge i opptil 48 timer.

Hvis noen husker så langt tilbake som til da Ask avkok var så veldig populært også her i landet. Jeg husker min bestefar var så opptatt av dette avkoket og hadde stor tro på at dette avkoket var helsebringende. Ask brukes derimot lite i dagens urtemedisin, men tas iblant mot feber.

Tenkte å skrive litt mer om Ask neste gang.

Urteorakelet ønsker deg en fortsatt god mandag!

Sår hals og betente mandler

Mandag 23.09.2019 

Sår hals og betente mandler. 

Nå har vi fått kjenne på noen skikkelige våte høstdager før sol og godt vær kom tilbake. Håper det varer noen dager til. Her jeg bor var det skikkelig varmt og deilig å være ute i dag. Og det var fint å få sanket inn en del av svartsurbærene som begynner å bli skikkelig modne nå.

Men med høsten kommer jo ofte sår hals og betente mandler. Dette er noe som liksom hører med til årstiden. Folk går rundt og små hoster, snufser og er groggy i halsen. 
Da er dette med urter litt kjekt igjen ettersom du kan lage dine egne små “heksebrygg” som er både sunne og hjelpsomme. Du kan lage disse bryggene på flere forskjellige måter. Jeg tenkte å ta for meg den måten jeg oftest benytter meg av i dag, nemmelig uttrekk. 

Uttrekk av urter.

Hva er uttrekk?:
Uttrekk er den enkleste måten å tilberede de overjordiske plantedelene på. Spesielt blader og blomster gir te til medisin, som et styrkemiddel eller rett og slett bare for å slappe av. Uttrekket kan lages av en eller flere urter og kan drikkes varmt eller kaldt.
De medisinske verdiene av mange urter avhenger i stor grad av de eteriske oljene.
Hvis ikke teen trekkes under lokk så vil disse lett fordampe.

Oppskrift på uttrekk:
– Til 1 kopp trenger du 1ts tørket, eller 2 ts frisk urt.
– Til 1 kanne trenger du 20g tørket, eller 30g frisk urt til 1/2 liter vann.
Drikk 3-4 doser hver dag som vil si det samme som ca 5dl til sammen.
Bruk friskt vann som du koker opp og heller over urten, eller urtene hvis du vil bruke flere samtidig. Blandingen lagres godt i kjøleskap eller på et annet kaldt sted i opptil 24 timer. Selv har jeg lagret brygget noe lengre uten at det har vært noe problem.

Det jeg fylte min kanne med denne helgen var Ingefær i biter, et par hvitløk fedd, honning og noen skiver økologisk sitron. Puttet alt i tekannen, fylte opp med kokende vann og satte lokket på. Etter at det hadde fått trekt ut skikkelig helte jeg det over på en mugge med lokk og satte det i kjøleskapet. Tok noen shotter jevnlig igjennom helgen. Nå har både sønner og svigerdatter fått smaken på uttrekket mitt så det er bare å kjøre på med “heksebrygg”.

Urteorakelet vil si mange takk til dere som følger med på bloggen min. 
Ha en god høstkveld videre der du er!

Trygg bruk av urtene.

Fredag 20.09.2019 

Trygg bruk av urtene.  

Det å føle seg trygg i forbindelse med bruk av urter er viktig. Urtepreparater har etterhvert blitt ganske populært blant veldig mange. Det sies at en av grunnene til dette er at medisiner av planter er tryggere, og gir færre bivirkninger enn skolemedisinske preparater. Men, det er også viktig å huske på at urtene likevel ikke alltid trenger å være trygge. De skal derfor på lik linje med all annen medisin brukes med forsiktighet!

Gressløk, Basillikum og Kruspersille.

Hva kan gå galt?
Hvis folk flest er flinke nok til å lese seg opp på de forskjellige urtene de ønsker bruke så er det sjelden at noe går galt. I verste fall er det isåfall opplevelsen av at urtene ikke har den virkningen som du forventet. Virkningen bare uteblir.
Det du skal være oppmerksom på er at urtene kan påvirke annen type medisiner som du bruker ellers i det daglige. Sånn som f.eks Johannesurt/Prikkperikum (hypericum perforatum) kan forsterke virkningen av andre typer medisiner.

Det er også veldig viktig å bruke riktig del av planten. Noen ganger kan du trygt bruke f.eks blomstene, eller bladene på en plante mens resten av planten ansees å være giftig. Poteter (solanum tuberosum) kjenner vi som både gode og næringsrike. De fleste av oss bruker potetene i vårt daglige kosthold. Der er alle plantens deler unntatt rotknollen giftig. Store doser rå potetsaft er også giftig. Det anbefales derfor at man ikke drikker mer saft enn det én potet kan gi deg pr dag. 

Poteter.

Pass på at du finner riktig urt.
Det er en del urter som kan ligne en del på hverandre. Det er lurt å bruke bilder for å klare å skille disse urtene fra hverandre. Og for all del les, les, les…
Vær oppmerksom hvis du har noen form for allergier før du begynner å eksperimentere med urter på egen hånd. I alle fall utover den normale bruken vi har av de urtene man kjenner godt til gjennom matlagingen. Det er lurt å søke råd hos en urteterapeut hvis du er usikker på om urtene går bra opp imot de medisiner som legen har foreskrevet til deg.

Avslutningsvis vil jeg si at urtemedisin ikke alltid er den beste medisinen. Vi vet at ved akutt sykdom, lidelser og andre folkesykdommer så bør vi komme oss til legen for få stilt den riktige diagnosen, og få motta den riktige behandlingen en lege kan gi oss.
Ved vanlige plager der vi snakker om f.eks  en høstforkjølelse, som tydeligvis mange sliter med nå om dagen, kan vi fint behandle oss selv med uttrekk av gode urter.
 

Urteorakelet ønsker deg en fortsatt god fredag, og en riktig god helg!

Persille og Kruspersille

Mandag 16.09.2019

Persille (petroselinum crispum)

Persille, eller kruspersille en en urt som folk flest kjenner til. Dere, som iallefall er på min alder, husker nok Ingrid Espelid Hovig’s kjærlige omgang med persilledusken som pyntet toppen av hennes mange deilige matretter. 

Dette er en urt som kan bli opp til 30 cm høy og er en ettårig plante. 
Planten har en rett stengel med mørkegrønne finnete, glatte eller krusete blader.
Ettersom persille hører til under skjermplantefamilien så har den små hvite blomster i skjermer, og små frø med ribber.

Kruspersille

Plantedelene som kan brukes er blad, rot og frø. I matlagingen er vi nok mest vant til å bruke bladene. Persillen kommer fra Europa og øst for Middelhavet. 
I dag finnes den sjelden viltvoksende, men dyrkes verden over som en næringsrik krydderurt. Bladene kan plukkes fra vår til høst, og frøene sankes når de så vidt er modne.

Virkestoffer:

  • eterisk olje
  • terpener
  • flavonoider
  • falider
  • kumariner
  • vitamin A,C og E
  • inneholder mye jern
     

Historikk og folkemedisin:
I oldtidens Hellas og Roma var persille mer kjent som et vanndrivende middel. Det kunne også virke stimulerende for fordøyelsen og menstruasjon. Altså ikke så mye brukt som krydderurt på den tiden.
Persille ble i Roma viet gudinnen Persefone, underverdenens dronning, og ble brukt i gravseremonier. Persillen kom til England først i året 1548.

Medisinsk virkning og bruk:
Friske blader er meget næringsrike og kan godt kalles et naturlig vitamin og mineral tilskudd. Frøene har en mye sterkere vanndrivende effekt enn bladene. Derfor kan den erstatte sellerifrø (Apium graveolens) i behandlingen av urinsyregikt og andre revmatiske plager. Begge plantene er med på å fjerne avfallstoffer fra de betente ledd, og føre dem ut av kroppen via nyrene. Det sies at persille er med på å sette igang forsinket menstruasjon, og virker lindrende på mens-smerter.

Til slutt er det viktig å få med at persille er en trygg urt ved normal dosering og inntak.
Frøene derimot skal ikke tas av gravide eller hvis du har en nyresykdom. 
Store doser frø er rett og slett giftige! 

Pynt på smørbrød o.l

Urteorakelet ønsker deg en god kveld videre. Bruk persillen fornuftig som pynt på smørbrød og annet. 🙂

Timian (Thymus vulgaris)

Onsdag 11.09.2019

Timian (thymus vulgaris)

Den engelske urtelegen Nicholas Culpepel, som levde så langt tilbake som på 1600 tallet, lovpriste urten timian som et betydelig styrkemiddel for lungene. Han mente også at timian var den beste medisin for barn med kikhoste. Årsaken til dette er nok det at timian er en meget effektiv antiseptisk og styrkende urt, og er fortsatt et middel for luftveiene. 

Hagetimian er en kultivert variant av den ville timianen (kryptimian) som kommer fra Europa, og som i dag vokser verden over. Kryptimian brukes ofte på samme måte som hagetimian. De overjordiske plantedelene høstes om sommeren.

Virkestoffer:

  • Eterisk olje (mest tymol og karvakrol)
  • Flavonoider
  • Fenolsyrer

Virkning:

  • Antiseptisk
  • Styrkende
  • Krampeløsende og slimløsende
  • Antioksidant
  • Mot innvollsorm

Folkemedisin og dagens bruk:

Timians antiseptiske og styrkende virkning gjør den til et immunstimulerende middel ved kroniske infeksjoner. Spesielt soppinfeksjoner. I tillegg er den effektiv mot infeksjoner i halsen og nedre luftveier. Timian brukes også i forbindelse med høysnue og astma. Timian brukes utvortes på insektstikk, isjias og reumatiske smerter. Den hjelper bl.a fotsopp, andre soppinfeksjoner og mot hodelus. 

I dag har jeg brukt timian som tilbehør i baking. Jeg tok litt frisk timian i deigen helt til slutt før den ble satt til heving. Resultatet ble noen gode rundstykker med havregryn og frisk timian. Penslet med egg og toppet med litt sesamfrø og maldonsalt. Man må bare hive seg ut i det og teste litt nytt, og i tillegg tørre å være litt utradisjonell, og ikke bare “gå etter boka” hele tiden.

Gode frokostrundstykker.

Til slutt vil jeg si at så langt har jeg ikke vært så mye innom temaene som omhandler tilberedning og bruk av de forskjellige urtene. Jeg har heller ikke vært så mye innom det som omhandler selvbehandling enda. Jeg kommer tilbake til dette etterhvert.

Urteorakelet ønsker deg en god kveld videre!

 

 

Sopp plukking og kantareller

Mandag 09.09.2019

Kantareller (Cantharellus cibarius)
 

Da er jeg tilbake igjen etter en ukes fravær. Jeg har besøkt noen av mine beste venner i Namdalen, og kost meg der noen dager. Der ble de største kantarellene, jeg noen gang har sett, plukket og ivaretatt. Soppstuingen der oppe er noe av det beste jeg får servert. Sopp og kantareller er ingen urt. Men den er et godt tilbehør til forskjellige matretter som f.eks kjøtt og fisk.

Du finner kantarellene på fuktig skogbunn ved gammel gran og bjørkeskog.
Fargen varierer fra gul til dyp oste gul, og hatten blir rød flekket ved skade. 
Soppen har nedgående ribber som løper langt ned på stilken. 
Ribbene har uregelmessige avslutninger på stilken. Hatten er nedtrykt i midten, og kan variere sterkt i form. Kjøttet er fast og noe blekere enn sopphatten, og har en fruktaktig lukt og en mild krydderaktig smak. Soppen er sjelden markspist.

Soppen har blekgule elliptiske sporer. Soppen opptrer gruppevis, gjerne over flere kvadratmeter. Som regel finnes den så langt som til Nordland, men det er ikke helt umulig å finne den lengre nord heller som i Troms og Finnmark.

Det finnes flere måter å ta vare på, og oppbevare kantarellen. Man kan f.eks forvelle den og fryse den. Å forvelle vil si at man tar ut mesteparten av vesken som soppen inneholder ved å varmebehandle den. Du kan også tørke den i stekeovnen, eller i en dehydrator (egen tørkemaskin). Tørket sopp sies å ha lengst holdbarhet.

Hvis du nå får lyst til å ut å høste inn av skogens gull så bør du ikke vente for lenge med å ta en skogstur. Sesongen for den beste soppen begynner nok å gå mot slutten enkelte steder i landet. Men som du ser så finnes den i hopetall mange steder enda. 

Den eneste muligheten med tanke på forveksling man har i Norge er skivesoppen falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca). Falsk kantarell er ingen matsopp, men den er heller ikke giftig.

Ta med deg kurv og soppkniv ut i skogen. Nå er naturen høstpyntet og fin i godt vær.
Husk å rense den godt før du begynner å tilberede den. Har du en egnet soppkniv med børste på, og god tid, får du renset den godt mens du går og plukker også.

Urteorakelet ønsker deg en flott dag videre!