Svartsurbær regnes nok ikke som en urt, men ettersom bærene er fulle av antioksydanter, pluss at jeg har masse av den i min egen hage, velger jeg å ta den med. Om en ukes tid er nok bærene klar for innhøsting. I håp om at fuglene ikke er alt for glupske i år.
Svartsurbærene begynner å bli modne.
Svartsurbær, eller Aronia som mange også velger å kalle den, er en lauvfellendebusk i rosefamilien, som i Europa trolig er mest kjent som prydbusk. Den stammer imidlertid fra det østre Nord-Amerika. Busken har hvite blomster som kommer i mai-juni. Senere på sommeren kommer de sorte bærene.
Om høsten har den vakre høstfarger. De dekorative bærene er spiselige. Juice, vin, likør, saft, syltetøy eller som naturlig fargestoff er noe svartsurbær blir brukt til. Å lage sirup er også et alternativ som jeg har tenkt å utforske.
Nydelig farge på hekken om høsten.
Ettersom bærene i utgangspunktetet er, som navner lyder, sure så er det lurt å legge bærene i fryseren en stund for å få litt sødme. Jeg har også hørt at man kan la bærene få en frostnatt på buskene før de plukkes.
Rogn og rognebær vokser over hele den nordlige halvkule. Rogn brukes også som prydtre. Nå om høsten modnes frukten, eller rognebærene som jeg velger å kaller dem. I år bugner trærne med flotte orange bær. Bærene er sure, og de kan henge høyt. Altså “høyt henger de, og sure er de”.
Frøene inneholder også blåsyreglykosider som danner blåsyre som er meget giftig. Men koking og tørking ødelegger det meste av giftvirkningen.
Rogn
Historien rundt rogn forteller at i det skotske høylandet trodde man at rogn motvirket trolldom. Derfor plantet de rogn nært huset. De som passet høylandskveget brukte rognekvister som pisk for å beskytte dyrene mot onde krefter.
Den medisinske virkning og bruk: Rognebærene tas ofte i form av syltetøy eller uttrekk mot diaré og hemoroider. Uttrekk kan også brukes som gurglevann mot sår hals.
I den tradisjonelle husholdningen så tenker nok de fleste på rognebærgeléen. Det finnes mange oppskrifter i kokebøker og på nettet så søk, finn og prøv ut. Mine rognebær, som etterhvert skal bli til gelé, ligger i fryseren. Bærene får litt mer sødme ved at de fryses før tilberedning. Rognebærgelé smaker godt til f.eks forskjellige middagsretter, og på ost. Lykke til!
“Fysj, du lukter hvitløk!” er nok et usagn som jeg, og flere med meg har hørt flere ganger i årenes løp. Heldigvis har hvitløk etterhvert fått et bedre fokus på seg. Jo flere som spiser den, jo mindre merker man hvitløkslukten av hverandre.
Hvitløken kommer fra Asia, men ble raskt kjent i Vesten på grunn av sin medisinske og kulinariske verdi. Denne løken er blitt dyrket i hundrevis, om ikke tusenvis av år. Du kan også dyrke den selv i din egen hage sammen med andre gode urter.
Hvitløkens medisinske verdi har alltid vært kjent, og det er publisert over 1000 forskningsrapporter om hvitløkens medisinske effekt. Den ble under første verdenskrig bl.a brukt som sårbehandling. Hvitløk er en av verdens mest brukte smaksettere. Rå er den sterk i både smak og lukt, men når den varmebehandles, blir den søtere og mildere i smaken.
Hvitløk brukes som basis i svært mange retter. Vanlig hvitløk består av mange fedd (båter) dekket av et tynt, hvitt, papirlignende skall. Det finnes flere ulike sorter hvitløk, med ulik størrelse og noe ulike smaksegenskaper. Hvitløk uten fedd består av ett eneste stort fedd, men bruksområdene er de samme.
Den kraftige hvitløksaromaen kommer først frem når hvitløken hakkes eller skjæres opp. Fjern skallet rundt feddet før bruk, og ikke utsett hvitløk for altfor sterk varme. Svidd hvitløk danner et kraftig bitterstoff og kan ødelegge en hel rett. Dette er noe jeg selv også har erfart. Du kan også bruke hele fedd som en smaksetter i mat.
Jeg bruker ofte hvitløk i matlagingen min, og noe jeg stort sett alltid har tilgjengelig i kjøleskapet er hvitløksmør. Med eller uten andre urter. Meget godt på ferskt brød, og bakt potet.
Her er oppskriften jeg bruker: 200 g godt smør (romtemperert) 4-6 fedd hvitløk 1-2 ss sitronsaft salt & pepper Friske urter som persille eller gressløk
Finhakk hvitløk og bland dette inn i romtemperert smør. Ha så i hakkede urter og smak til med sitronsaft, salt og pepper. Bland alt godt sammen. Holder seg godt i kjøleskap, og kan fryses. Lurt å la det bli litt temperert før bruk ettersom det fester seg godt i kjøleskapet.
Det finnes forskjellige oppskrifter på hvitløkssmør. Og du kan lett lage deg din egen variant.
Urteorakelet ønsker deg en god dag videre med eller uten hvitløksånde!
Planter som mat og medisin er vel egentlig ikke noe nytt for oss mennesker, men i det daglige tenker vi kanskje ikke like mye over hva godt de forskjellige plantene, urtene og vekstene gjør for oss. Vi bruker det som oftest i matlagingen fordi det setter en god smak på maten vi lager. Og fordi at “det står i oppskriften”.
Skillelinjen mellom mat og medisin er ikke alltid like tydelig. Er f.eks sitron, havre, papaya og løk mat eller medisin? Svaret er så enkelt som: “ja takk begge deler”.
– Sitron (Citrus limon) øker motstandskraften vår. – Havre (Avena sativa) styrker kroppen etter langvarig sykdom. – Papaya (Carica papaya) tas mot innvoldsorm rundt om i verden. – Løk (Allium cepa) er bl.a lindrende mot bronkitt.
Når skillet mellom mat og medisin blir fjernet blir begrepet urtemedisin utvidet. Kepaløk som hører inn under “liljefamilien” er én blant mange sorter løk. I dag dyrkes den som grønsak verden over, men kommer opprinnelig fra sydlige områder. Det er selve løken vi benytter oss av. Kepaløk inneholder eterisk olje med svovelforbindelser. Allicin er et eksempel på dette, og den regnes som antibiotisk.
Historien forteller det at i middelalderens Europa ble bunter av kepaløk hengt på døren for å holde pesten (pestesyken) unna. Indianerne i Nord – Amerika brukte villøk mot forkjølelse og insektstikk.
Kepaløk.
Løkens medisinske virkninger: – vanndrivende
– antibiotisk
— betennelseshemmende
– smertelindrende
– slimløsende
Akkurat som hvitløk (allium sativum) har jeg lært at kepaløken kan forebygge: – angina pectoris
– åreforkalkning
– hjerteanfall
– infeksjon i munnen
– karies
– influensa
– forkjølelse
– hoste
Den varmende saften av løken kan brukes i øret mot øreverk. Kosmetisk blir løk brukt for å stimmulere hårveksten.
Som jeg nevnte i onsdagens blogginnlegg bruker jeg mye løk i matlagingen. Spesielt kepaløk, men også rødløk og sølvløk. Løk kan spises både rå, og tilberedt på forskjellig vis. Blankstekt løk i panne passer til et hav av forskjellige varme og kalde matretter. Syltet løk er et godt tilbehør. Løk er også en god base for mange typer supper og sauser. Løksuppen er noe jeg absolutt kan anbefale. Sunt og smakfullt for den som liker og tåler løk. Mulighetene er mange, og oppskrifter finner du lett på nett.
Det kommer litt mer om Ramsløk, hvitløk og gressløk etterhvert også, så jeg slipper ikke temaet helt enda. I tiden fremover så kommer jeg til å bruke mandag, onsdag og fredag som mine faste bloggedager.
Oppskåret kepaløk i skiver.
Takk til deg som følger med. Urteorakelet ønsker deg en riktig god helg!
Urterorakelet dreier seg ikke bare om urtenes virkestoffer, vanskelige ord og begreper. Det kan omhandle mange enkle ting også. Å bruke urter og bær i maten er en super måte å få frem de gode smakene på. Ettersom det blåser litt vel mye ute her i dag så ble det ikke så lett å få plukket resten av solbærene. Tenkte som så at da kan jeg like godt bake noe som smaker, og kose meg litt inne på kjøkkenet istedet. Å bake en Focaccia er både enkelt og smakfullt. Her har du min oppskrift:
FOCACCIA Til 8 porsjoner 50 g gjær 6 dl vann 1 ts sukker 1 ts salt 2 dl olivenolje 1 kg hvetemel 2 ss olje , til smøring av langpanne Til topping 3 ss grovhakket frisk timian 1 ss flaksalt 1 dl olivenolje Solbær
Slik gjør du: 1. Løs opp gjær i lunkent vann. Tilsett sukker, salt, olje og mel. Elt deigen godt sammen. Den skal være løs. Sett deigen til heving på et lunt sted til den har fått dobbel størrelse. 2. Smør en langpanne med olje. Hell deigen i formen og trykk den jevnt utover. Legg på noen friske solbær. La deigen etterheve i 30 minutter. 3. Bruk fingertuppene og lag små groper i overflaten over hele focacciadeigen. 4. Ringle over med olivenolje. Dryss på flaksalt og timian. 5. Stek brødet på 200 °C midt i ovnen i ca. 30 minutter. Avkjøl og del i biter. Kan fryses.
FOCACCIA MED TIMIAN, SOLBÆR OG FLAKSALT.
Løk og hvitløk er to urter som jeg bruker mye av i matlagingen min. Og med duften av rykende fersk focaccia i huset ble en fransk løksuppe også et enkelt valg. Og her er min vri på den oppskriften:
LØKSUPPE 2 porsjoner 1-2 stk gule løk 10 strimler med gulrot 2. ss olivenolje og litt smør 2. fedd hvitløk 1 ts finhakket frisk timian 0.5 liter kyllingbuljong 1 dl hvitvin 1. stk laubærblad Maldonsalt og nykvernet pepper.
Slik gjør du: 1. Varm opp stekeovnen til 250 grader. 2. Rens og del løken i to, og skjær i tynne skiver. 3. Ha olje og smør i en kasserolle på middels høy varme og tilsett løken. Senk varmen til lav og la den surre under omrøring til løken blir blank, men ikke brunet. Dette tar ca. 10 minutter. 4. Finhakk hvitløk og timian og tilsett i gryten sammen med kyllingbuljong, hvitvin, laurbærblad, salt og pepper. Kok opp og la suppen putre på lav varme i 30 minutter. Ha suppen over i en ildfast serveringsskål. Riv osten og dryss over. Sett løksuppen inn i stekeovnen på midterste rille og gratiner løksuppen til osten er gyllen, cirka 6 – 8 minutter. Server med fersk Focaccia, eller annet godt brød til.
LØKSUPPE MED GULROT OG TIMIAN.
Jeg kommer til å si litt mer om de forskjellige urtene som jeg har benyttet meg av i dag i kommende blogginnlegg. Så følg med om dette fortsatt er av interesse for deg.
De fleste som deler min interesse for urter, blomster, bær osv, og som er litt opptatt av den medisinske effekten som mange planter har, kjenner nok til begrepet virkestoffer. Litt kunnskap om de kjemiske stoffene, og ikke minst navnet på disse, kan hjelpe deg som leser til å få litt bedre forståelse for hvordan disse virker i kroppen vår. Jeg kommer ikke til å gå så alt for dypt inn i temaet, men noen vanskelige navn dukker nok opp nedover i listen min.
REVBJELLE
FENOLER – Finnes f.eks i Timian (thymus vulgare). Fenoler er den største gruppen av antioksidanter. Finnes ellers i frukt, fruktjuice og vin. Kakao, te og kaffe er også gode kilder. ETERISKE OLJER – Finnes f.eks i Kamille (chamomilla recutita). Disse er blant de viktigste medisinske plantestoffene. FLAVONOIDER – Finnes over alt i planteverdenen i form av pigmenter som gir den gule eller hvite fargen til blomster og frukt. F.eks i Sitron (citrus limon). GARVESTOFFER – produseres i større eller mindre grad av alle planter. Insekter og beitende dyr er ikke så glad i garvesyre. Finnes f.eks i Eikebark (quercus robur). PROANTOCYANINER – er pigmenter som gir blomster og frukt fargene blå, fiolett eller rød. Finnes f.eks i Bjørnebær (rubus fruticosus). KUMARINER – finnes f.eks i Selleri (apiumgraveolens). SAPONINER – er de viktigste virkestoff i mange urter. Virkestoffet har den egenskap at de danner skum i vann. Finnes f.eks i Lakrisrot (glycyrrhiza glabra). ANTRAKINONER – finnes f.eks i Prydrabarbra (rheum palmatum). Sier å ha en god virkning på bl.a forstoppelse. HJERTEGLYKOSIDER – finnes f.eks i Revbjelle (digitalis purpurea). Det er bladene som brukes her, og det har en kraftig og direkte virkning på hjertet. Dette virkestoffet har også en vanndrivende effekt. CYANO – GLYKOSIDER – inneholder den sterke giften cyanid, men i små doser har disse en beroligende og avslappende effekt på hjertet og musklene. Finnes f.eks i Svarthyll (sambucusnigra). POLYSAKARIDER – finnes i alle planter som kjeder av sukkermolekyler. Rødalm (ulmus rubna) er et eksempel. GLUKOSILINATER – finnes bare i planter i Korsblomstfamilien. F.eks i Redikk (raphanussativus). BITTERSTOFFER – finnes f.eks i Malurt (artemisiaabsinthium), og har en ting felles at de smaker bittert. ALKALOIDER – finnes f.eks i Belladonnaurt (atropabelladonna). VITAMINER – er nok et meget kjent navn for de aller fleste av oss. Finnes f.eks i Steinnype (rosacanina) og ellers med store doser i mange urter og andre plantevekster. MINERALER – er nok ikke et helt ukjent navn det heller. Finnes f.eks i Løvetann (taraxacu officinale). I grønnsaker og i mange andre urter og planter.
Solbær hører til ripsfamilien, og finnes i mange norske hager rundt omkring. Jeg har én busk i min hage, og den fikk jeg høstet inn mye av i dag. Store fine saftige bær i år. Mengde og størrelse på bærene varierer noe fra år til år har jeg erfart. Solbær kommer fra de tempererte områdene av Europa, Vest-og Sentral Asia og Himalaya.
Delene som brukes av solbærbusken er blader og bær. Bladene plukkes tidlig på sommeren. Bærene plukkes når de er modne midt på, eller sent på sommeren. Både blad og bær inneholder mange virkestoffer. Som et eksempel kan jeg nevne garvestoffer og eterisk olje som finnes i bladene. Dette er nok navn som folk flest kan dra kjennsel på. Solbærene inneholder bl.a 10 – 15 % sukker. Proantocyanidinene i bærene er et virkestoff med sterke antioksidanter og er betennelseshemmende.
SOLBÆR.
Medisinsk sett brukes bladene på grunn av deres vanndrivende effekt og blir dermed blodtrykks dempende. Man kan lage gurglevann av solbærblader. Dette kan være bra mot sår hals og munnsår. Bærene er en god kilde for vitamin C. Det er med på å øke immunforsvaret ved forkjølelse og influensa. Kan også virke lindrende ved diaré, og roer fordøyelsen.
Dette kan du lage selv av solbærene: Saft, syltetøy, sirup, gelé, vin og likør. Du kan bruke solbær bl.a i konfekt, yoghurt, baking og iskrem.
I år har jeg laget mest sirup av bærene, og i dag har jeg gjort klart et brett med bær til tørking. Blir litt spennende å se hvordan dette resultatet blir også. Bærene tørkes i et tørt og luftig rom først i et par dager for å unngå dannelsen av mugg før tørking i stekeovn, eller i en egen tørker for sopp, frukt og bær. Med varmluft og 50°c i stekeovn fungerer det også. Husk å holde døren litt på gløtt sånn at fukten slippes ut. Jeg lar det stå i ca et døgn. Lagres tørt på rene og tørre glass.
SOLBÆR I BØTTER OG SPANN.
Avslutningsvis kan jeg tilføye at bærene fint kan fryses og brukes ved en senere anledning hvis du ikke har tid til å bruke bærene når de er nyplukket.
Oppskrifter finner du lett ved å søke på nettet, eller om mulig ta en titt i en av bestemors kokebøker. 🙂
Jo, det er meg. En dame i begynnelsen av 50-årene. Jeg er trønder, og er bosatt i det som tidligere ble kalt for Nord -Trøndelag. Jeg bor i ei bygd langs Trondheimsfjorden på mitt lille småbruk sammen med katten min, Valdur.
Kan hende at noen kjenner oss igjen ettersom jeg hadde en blogg her tidligere. Det var mer en “tulleblogg” mest for å teste ut plattformen.
Jeg har 3 sønner, og en “svigerdatter” som bor i nærheten. Flinke hjelpere til mor. Jeg har en kropp som har begynt å krangle. Er nå, som det blir kalt, “på vei til å bli ufør”. Nå håper jeg å komme i mål snart etter 6 år i systemet til de som styrer med slike ting.
I mellomtiden, mens jeg venter, er det kjekt å finne noe positivt som dagene kan fylles med. Hobbyer er en fin ting. Jeg har opp til flere, men den jeg bruker mest tid på nå er Urteorakelet. Finne urter og andre vekster. Prøve og feile ved å teste ut oppskrifter. Det å få kjenne smaker med personlig vri som jeg kan få til ved å bruke forskjellige krydder osv. Nå blir det spennende å gjøre seg kjent med sensommeren og høstens vekster. Følger du med så får du se hva som dukker opp her etterhvert.
Ville planter er en gratis kilde til urtepreparater. Virkestoffene er ofte mer konsentrert i ville planter som vokser i sine naturlige omgivelser.
Riktig identifisering av plantene er avgjørende. Få hjelp av en god flora. Er du i tvil, bør du ikke plukke planten for den kan være giftig. Å velge riktig innhøstingsteder er viktig. Unngå steder som er forurenset av eksos og sprøytemidler.
Det er et hav av urter og vekster der ute som finnes nærmere oss enn det mange er klar over. Disse vekstene burde vi bli flinkere til å nyttegjøre oss av.
Jeg har holdt på med dette i noen år nå for å se hva jeg får laget av urter, blomster og andre vekster. Ideen min som nå begynner å ta form er å få formidlet noe av det jeg har lest, testet ut og lært meg selv videre til dere som leser bloggen min.
I dag tenker jeg at gressløk passer godt på en søndag hvor mange spiser egg til frokost. Dryss over litt fersk hakket gressløk. Tørket gressløk smaker også godt.
